Legge ut mailen som vår generalsekretær Bjørn Robert Dahl, sendt ut (20.08.26) til lokalstyrene:
Hei,
Forrige onsdag møtteslovutvalget som skal utarbeide en NOU og et forslag til veteranlov. Fristen er satt til utgangen av 2027, og som utvalgsleder sa "vi har dårlig tid". NVIO har tidligere lagt ut på Facebook mandatet som er gitt fra Forsvarsdepartementet.
I fjor sendte jeg ut invitasjon til lokalforeningene hvor jeg ba om innspill på definisjoner og områder som burde lovreguleres. Jeg har fått inn fra et titalls foreninger og dette tar jeg med meg videre i arbeidet.
Internt i NVIO er det nedsatt et arbeidsutvalg som jeg, som utvalgsmedlem, kan spille på mellom møtene.
Her sitter presidenten - Ole Asbjørn, og forbundsstyremedlem - Gjermund, sammen med meg. Videre vil det bli rapportert til forbundsstyret på styremøtene. Det blir også en redegjørelse på ledersamlingen til neste år.
Vi hadde et AU-møte på tirsdag og fant ut at vi har få innspill på ønskede rettigheter for de som er hjemme. Er det slik at vi mener at det bør være noen lovforpliktelser i så måte, eller ikke. Jeg tror svaret er ja.
Sender denne meldingen til lokalforeningene og ber dere diskutere i styrene og med medlemmene og identifisere områder som bør lovreguleres for de som er hjemme.
Har dere andre innspill er dere selvfølgelig invitert til å sende inn dette også.
Send dette til meg, brdahl@nvio.no
Ønsker dere samtidig en fin høst.
Hilsen
Bjørn Robert

Mandat for NOU-utvalg som skal utrede forslag til en veteranlov
Bakgrunn
Stortinget fattet 11. juni 2025 følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg med mandat til å utrede en egen veteranlov som styrker og lovfester rettighetene til veteranene og deres pårørende og etterlatte. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med et forslag til en veteranlov.»
Begrepet «veteran» er i dag ikke rettslig definert, og det knytter seg ikke rettigheter til begrepet i lov eller forskrift.
Veteranpolitikken har i utgangspunktet omfattet dem som har tjenestegjort i internasjonale
operasjoner. Internasjonale operasjoner er i forsvarsloven § 3 bokstav c definert som «bruk av
militære styrker i utlandet for å skape, bevare eller gjenopprette fred og stabilitet».
Definisjonen i forsvarsloven § 3 bokstav c favner ikke tjeneste som innebærer å forsvare
Norge eller våre NATO-allierte, eller annen tjeneste i utlandet, eksempelvis deltakelse i
militære øvelser og tjeneste ved stående internasjonale hovedkvarter og staber.
I St.meld. nr. 34 (2008–2009) Fra vernepliktig til veteran - Om ivaretakelse av personell før,
under og etter deltakelse i internasjonale operasjoner ble veteraner forstått som personell
som på vegne av den norske stat har deltatt i en militær operasjon, enten i utlandet eller på
norsk territorium. Avgrensningen av veteranbegrepet til dem som har tjenestegjort i
internasjonale operasjoner har likevel ligget til grunn i flere av de sentrale
stortingsdokumentene på veteranfeltet de siste 15 årene, herunder handlingsplanen I tjeneste
for Norge fra 2011 og oppfølgingsplanen med samme navn fra 2014, samt meld. St. 15 (2019-
2020) Også vi når det blir krevet – veteraner i vår tid. Begrunnelsen for denne avgrensningen
av veteranbegrepet har vært at tjeneste i krigs- og konfliktområder kunne medføre å måtte ta
liv, eller gi sitt eget. Personellet utførte tjeneste som var viktig for norske interesser, uten at
statssikkerheten var direkte utfordret.
De senere år har Forsvaret i større grad bidratt i beredskap og trening i NATO-sammenheng
og andre former for internasjonal innsats. Forsvarets personell deltar også med trening av
ukrainsk personell, hjemme og ute. Dette har medvirket til en dreining i veteranbegrepet. I
Regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse og ivaretakelse av veteraner (2024-2028), skriver
regjeringen at alle som har gjort tjeneste for Norge i utlandet kan kalle seg veteraner.
Tiltakene som tillegges Forsvaret i planen gjelder i det alt vesentligste både personellet som
har gjort tjeneste i internasjonale operasjoner, og personellet som har gjort tjeneste i
internasjonal innsats.
De særskilte rettighetene som er gitt til veteraner i lov- og forskrift, er knyttet til
tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Regler for tjeneste i internasjonale operasjoner
følger av forsvarsloven kapittel 6. De sentrale rettighetsbestemmelsene er forsvarsloven §§ 54
til 56 om oppfølging og erstatning. Nærmere regler følger av forsvarstilsatteforskriften,
herunder rettigheter og plikter under tjeneste i internasjonale operasjoner (kapittel 6),
rettigheter etter tjenesten (kapittel 8), bestemmelser om erstatning (kapittel 9) og
bestemmelser om billighetserstatning (kapittel 10). Det er gitt en egen forskrift om særskilt
kompensasjon til militært personell som er påført en psykisk belastningsskade som følge av
tjenestegjøring i en internasjonal operasjon mellom 1978 og 2009, samt en forskrift om
klagenemnda som behandler klager over vedtak om erstatning og kompensasjon. I tillegg er
det gitt enkelte særregler for internasjonale operasjoner, blant annet i folketrygdloven og
forskrift om standardisert erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven.
Regelverket som gjelder rettigheter ved tjenestegjøring i internasjonale operasjoner, har blitt til
over tid. En tilbakevendende innvending er at regelverket er fragmentert og lite tilgjengelig.
Dette ble blant annet påpekt av en ekstern arbeidsgruppe som gjennomgikk og vurderte
erstatnings- og kompensasjonsordningene i 2019/2020, og som anbefalte å samordne og
forenkle ordningene.
Utenriks- og forsvarskomiteen uttalte i Innst. 448 S (2024-2025) at det skal være rimelige,
oversiktlige og forutsigbare ordninger for norske veteraner, som både ivaretar den enkeltes
rett til oppfølging etter endt tjeneste og erstatning ved skade, som legger grunnlaget for at
tilstrekkelig mange velger den avgjørende viktige tjenesten for landet det er å tjenestegjøre i
utlandet. Komiteen uttrykte i innstillingen at den er bekymret for økningen i psykiske
senskader og understreker behovet både for tilstrekkelig relevant hjelp og behandling og for et
erstatningssystem som fungerer godt slik at de det gjelder får det de har krav på. Komiteen
sluttet seg til at departementet fortløpende skulle se på ulike sider og aspekter ved dagens
regelverk for erstatning og oppfølging av veteraner for å sikre gode og tilpassede ordninger.
Komiteen uttrykte at utredningen må sees i sammenheng med Meld. St. 15 (2019–2020) og
regjeringens tiltaksplan fra 2024.
Formål og oppgaver
Utvalget skal utarbeide forslag til en veteranlov som er fremtidsrettet, klar og tilgjengelig, og
som sikrer anerkjennelse, rettigheter og oppfølging av veteraner, deres familier og etterlatte
på en helhetlig måte. Loven skal sikre brukervennlighet, forutsigbarhet og en smidig og
effektiv forvaltning.
Forslaget skal ta inn over seg dagens og fremtidig aktivitet i Forsvaret.
Utredningsarbeidet skal ta utgangspunkt i en gjennomgang av norske veteraners rettsstilling i
dag, herunder dagens regler i forsvarsloven og forskrifter om veteraner fra internasjonale
operasjoner. Utvalget skal også se hen til de tiltak som fremgår av stortingsdokumenter og
tiltaksplaner i perioden 2009 til 2025. Det vises i den forbindelse til utenriks- og
forsvarskomiteens uttalelse i Innst. 448 S (2024-2025), om at utredningen må ses i
sammenheng med Meld. St. 15 (2019-2020) Også vi når det blir krevet. Veteraner i vår tid og
Regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner (2024-
2028). Utvalget må identifisere utfordringer i dagens regelverk, og foreslå hensiktsmessige
forbedringer. Som en del av gjennomgangen av gjeldende rett, må utvalget også se på
relevante deler av tilgrensende regelverk.
Utvalget skal identifisere om det er relevante, alternative tiltak til en lov, og forventede
virkninger av tiltakene skal utredes og vurderes. Herunder må utvalget sammenligne
hensiktsmessigheten av en veteranlov opp mot dagens situasjon (nullalternativet).
Utvalget må utrede og foreslå en hensiktsmessig avgrensning av veteranbegrepet i loven,
herunder om begrepet skal omfatte personell fra andre sektorer enn forsvarssektoren, som
justissektoren og utenrikssektoren.
Utvalget må utrede og foreslå en hensiktsmessig avgrensning av hvem som skal omfattes av
rettighetene i loven. Forsvarsloven § 55 har regler om erstatningsansvar ved personskade.
Utvalget bes vurdere særskilt om virkeområdet for erstatningsbestemmelsen bør endres i lys
av dagens og fremtidige aktiviteter i utlandet, og eventuelle konsekvenser dette kan ha for
omfanget av fremtidige erstatninger. Utvalget må ved denne vurderingen også se hen til
foreslåtte endringer i yrkesskaderegelverket i folketrygdloven.
Utvalget skal som en del av utredningen redegjøre for rettstilstanden i sammenlignbare land.
Herunder skal utvalget se hen til det danske lovforslaget om at staten skal ha bevisbyrden i
erstatningssaker dersom en uavhengig psykiater har stilt diagnosen PTSD, samt erfaring med
og praktisering av veteranlovene i Canada og Nederland. Utvalget må vurdere om erfaringene
fra utlandet kan forbedre det norske regelverket på hensiktsmessig vis.
Loven skal ikke etablere et separat system for veteranoppfølging der det finnes sivile
tjenester, eller særordninger for veteraner i det sivile systemet. Det vises til meld. St. 15
(2019-2020) hvor det fremgår at omsorg for veteraner «er ett sektorovergripende
samfunnsansvar». Forsvarets ansvar for oppfølging etter loven skal ikke duplisere eller
erstatte tjenester som andre sektorer i samfunnet har ansvar for.
Generelle krav til utredningen
Utredningen skal utarbeides i tråd med veilederen Utvalgsarbeid i staten (2024) fra
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) og veilederen Lovteknikk og
lovforberedelse (2000) fra Justis- og beredskapsdepartementet punkt 3.2 Lovutredninger.
Utredningen skal oppfylle kravene til beslutningsgrunnlag i utredningsinstruksen §§ 2-1 og 2- 2.
Det er viktig at problemene ved dagens situasjon samt alternative løsninger for å møte
problemstillingene vurderes. Videre skal økonomiske, administrative og andre vesentlige
konsekvenser utredes. Det legges til grunn at utvalget vurderer forslag som samlet sett ikke vil
ha vesentlige økonomiske konsekvenser ut over dagens situasjon.
Forslag til lov og eventuelle forskrifter skal utformes med utgangspunkt i veileder Lovteknikk
og lovforberedelse (2000). Utvalget skal legge vekt på å skape klare regler som er enkle å
praktisere og lette å forstå for dem de gjelder. Dette innebærer at regelverket skal være
oversiktlig og tilgjengelig, og enkelt å forvalte.
Utredningen skal ha en god struktur, og utformes i et klart og godt språk som hensyntar
brukergruppen og sikrer god og effektiv forvaltning av loven.
Utvalget kan foreslå endringer i andre lover som det er nærliggende å ta opp.
Utvalget står fritt til å vurdere om det i enkelte tilfeller er mer hensiktsmessig å gi regler i
forskrift i stedet for lov, og om det er behov for lovhjemler som gir forvaltningen fullmakt til
å gi utfyllende bestemmelser.
Utvalgets arbeid
Forsvarsdepartementet fastsetter budsjett for utvalget. Arbeidet skal utføres innenfor de
budsjettmessige rammene som stilles til rådighet. Om godtgjøring gjelder regulativet for
godtgjøring mv. til leder, medlemmer og sekretærer i statlige utvalg, med mindre annet er
avtalt.
Eventuelle spørsmål om tolkning eller avgrensing av mandatet, avklares med
Forsvarsdepartementet. Departementet kan supplere mandatet ved behov. Utvalget skal legge
frem sin utredning i en norsk offentlig utredning innen utløpet av 2027.
Lovutvalget vil få et eget sekretariat, administrativt tilknyttet Forsvarsdepartementet, Juridisk
avdeling. Lovutvalget kan ved behov innhente faglig støtte og innspill underveis, blant annet
fra ressurs- og kompetansemiljøer og relevante offentlige organer. Lovutvalget kan herunder
innhente innspill til brukervennlig utforming av et eventuelt lovforslag fra Språkrådet.