Veteranlov

Mandat for NOU-utvalg som skal utrede forslag til en veteranlov 

Bakgrunn 

Stortinget fattet 11. juni 2025 følgende vedtak: 

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg med mandat til å utrede en egen veteranlov som styrker og lovfester rettighetene til veteranene og deres pårørende og etterlatte. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med et forslag til en veteranlov.» 

Begrepet «veteran» er i dag ikke rettslig definert, og det knytter seg ikke rettigheter til begrepet i lov eller forskrift. 

Veteranpolitikken har i utgangspunktet omfattet dem som har tjenestegjort i internasjonale 
operasjoner. Internasjonale operasjoner er i forsvarsloven § 3 bokstav c definert som «bruk av 
militære styrker i utlandet for å skape, bevare eller gjenopprette fred og stabilitet». 

Definisjonen i forsvarsloven § 3 bokstav c favner ikke tjeneste som innebærer å forsvare 
Norge eller våre NATO-allierte, eller annen tjeneste i utlandet, eksempelvis deltakelse i 
militære øvelser og tjeneste ved stående internasjonale hovedkvarter og staber.  

I St.meld. nr. 34 (2008–2009) Fra vernepliktig til veteran - Om ivaretakelse av personell før, 
under og etter deltakelse i internasjonale operasjoner ble veteraner forstått som personell 
som på vegne av den norske stat har deltatt i en militær operasjon, enten i utlandet eller på 
norsk territorium. Avgrensningen av veteranbegrepet til dem som har tjenestegjort i 
internasjonale operasjoner har likevel ligget til grunn i flere av de sentrale 
stortingsdokumentene på veteranfeltet de siste 15 årene, herunder handlingsplanen I tjeneste 
for Norge fra 2011 og oppfølgingsplanen med samme navn fra 2014, samt meld. St. 15 (2019- 
2020) Også vi når det blir krevet – veteraner i vår tid. Begrunnelsen for denne avgrensningen 
av veteranbegrepet har vært at tjeneste i krigs- og konfliktområder kunne medføre å måtte ta 
liv, eller gi sitt eget. Personellet utførte tjeneste som var viktig for norske interesser, uten at 
statssikkerheten var direkte utfordret.  

De senere år har Forsvaret i større grad bidratt i beredskap og trening i NATO-sammenheng 
og andre former for internasjonal innsats. Forsvarets personell deltar også med trening av 
ukrainsk personell, hjemme og ute. Dette har medvirket til en dreining i veteranbegrepet. I 
Regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse og ivaretakelse av veteraner (2024-2028), skriver 
regjeringen at alle som har gjort tjeneste for Norge i utlandet kan kalle seg veteraner. 
Tiltakene som tillegges Forsvaret i planen gjelder i det alt vesentligste både personellet som 
har gjort tjeneste i internasjonale operasjoner, og personellet som har gjort tjeneste i 
internasjonal innsats.  

De særskilte rettighetene som er gitt til veteraner i lov- og forskrift, er knyttet til 
tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Regler for tjeneste i internasjonale operasjoner 
følger av forsvarsloven kapittel 6. De sentrale rettighetsbestemmelsene er forsvarsloven §§ 54 
til 56 om oppfølging og erstatning. Nærmere regler følger av forsvarstilsatteforskriften, 
herunder rettigheter og plikter under tjeneste i internasjonale operasjoner (kapittel 6), 
rettigheter etter tjenesten (kapittel 8), bestemmelser om erstatning (kapittel 9) og 
bestemmelser om billighetserstatning (kapittel 10). Det er gitt en egen forskrift om særskilt 
kompensasjon til militært personell som er påført en psykisk belastningsskade som følge av 
tjenestegjøring i en internasjonal operasjon mellom 1978 og 2009, samt en forskrift om 
klagenemnda som behandler klager over vedtak om erstatning og kompensasjon. I tillegg er 
det gitt enkelte særregler for internasjonale operasjoner, blant annet i folketrygdloven og 
forskrift om standardisert erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven.  

Regelverket som gjelder rettigheter ved tjenestegjøring i internasjonale operasjoner, har blitt til 
over tid. En tilbakevendende innvending er at regelverket er fragmentert og lite tilgjengelig. 
Dette ble blant annet påpekt av en ekstern arbeidsgruppe som gjennomgikk og vurderte 
erstatnings- og kompensasjonsordningene i 2019/2020, og som anbefalte å samordne og 
forenkle ordningene.  

Utenriks- og forsvarskomiteen uttalte i Innst. 448 S (2024-2025) at det skal være rimelige, 
oversiktlige og forutsigbare ordninger for norske veteraner, som både ivaretar den enkeltes 
rett til oppfølging etter endt tjeneste og erstatning ved skade, som legger grunnlaget for at 
tilstrekkelig mange velger den avgjørende viktige tjenesten for landet det er å tjenestegjøre i 
utlandet. Komiteen uttrykte i innstillingen at den er bekymret for økningen i psykiske 
senskader og understreker behovet både for tilstrekkelig relevant hjelp og behandling og for et 
erstatningssystem som fungerer godt slik at de det gjelder får det de har krav på. Komiteen 
sluttet seg til at departementet fortløpende skulle se på ulike sider og aspekter ved dagens 
regelverk for erstatning og oppfølging av veteraner for å sikre gode og tilpassede ordninger. 
Komiteen uttrykte at utredningen må sees i sammenheng med Meld. St. 15 (2019–2020) og 
regjeringens tiltaksplan fra 2024. 

Formål og oppgaver 
Utvalget skal utarbeide forslag til en veteranlov som er fremtidsrettet, klar og tilgjengelig, og 
som sikrer anerkjennelse, rettigheter og oppfølging av veteraner, deres familier og etterlatte 
på en helhetlig måte. Loven skal sikre brukervennlighet, forutsigbarhet og en smidig og 
effektiv forvaltning. 

Forslaget skal ta inn over seg dagens og fremtidig aktivitet i Forsvaret.  

Utredningsarbeidet skal ta utgangspunkt i en gjennomgang av norske veteraners rettsstilling i 
dag, herunder dagens regler i forsvarsloven og forskrifter om veteraner fra internasjonale 
operasjoner. Utvalget skal også se hen til de tiltak som fremgår av stortingsdokumenter og 
tiltaksplaner i perioden 2009 til 2025. Det vises i den forbindelse til utenriks- og 
forsvarskomiteens uttalelse i Innst. 448 S (2024-2025), om at utredningen må ses i 
sammenheng med Meld. St. 15 (2019-2020) Også vi når det blir krevet. Veteraner i vår tid og 
Regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner (2024- 
2028). Utvalget må identifisere utfordringer i dagens regelverk, og foreslå hensiktsmessige 
forbedringer. Som en del av gjennomgangen av gjeldende rett, må utvalget også se på 
relevante deler av tilgrensende regelverk.  

Utvalget skal identifisere om det er relevante, alternative tiltak til en lov, og forventede 
virkninger av tiltakene skal utredes og vurderes. Herunder må utvalget sammenligne 
hensiktsmessigheten av en veteranlov opp mot dagens situasjon (nullalternativet). 

 Utvalget må utrede og foreslå en hensiktsmessig avgrensning av veteranbegrepet i loven, 
herunder om begrepet skal omfatte personell fra andre sektorer enn forsvarssektoren, som 
justissektoren og utenrikssektoren.  

Utvalget må utrede og foreslå en hensiktsmessig avgrensning av hvem som skal omfattes av 
rettighetene i loven. Forsvarsloven § 55 har regler om erstatningsansvar ved personskade. 
Utvalget bes vurdere særskilt om virkeområdet for erstatningsbestemmelsen bør endres i lys 
av dagens og fremtidige aktiviteter i utlandet, og eventuelle konsekvenser dette kan ha for 
omfanget av fremtidige erstatninger. Utvalget må ved denne vurderingen også se hen til 
foreslåtte endringer i yrkesskaderegelverket i folketrygdloven.  

Utvalget skal som en del av utredningen redegjøre for rettstilstanden i sammenlignbare land. 
Herunder skal utvalget se hen til det danske lovforslaget om at staten skal ha bevisbyrden i 
erstatningssaker dersom en uavhengig psykiater har stilt diagnosen PTSD, samt erfaring med 
og praktisering av veteranlovene i Canada og Nederland. Utvalget må vurdere om erfaringene 
fra utlandet kan forbedre det norske regelverket på hensiktsmessig vis.  

Loven skal ikke etablere et separat system for veteranoppfølging der det finnes sivile 
tjenester, eller særordninger for veteraner i det sivile systemet. Det vises til meld. St. 15 
(2019-2020) hvor det fremgår at omsorg for veteraner «er ett sektorovergripende 
samfunnsansvar». Forsvarets ansvar for oppfølging etter loven skal ikke duplisere eller 
erstatte tjenester som andre sektorer i samfunnet har ansvar for. 

Generelle krav til utredningen 
Utredningen skal utarbeides i tråd med veilederen Utvalgsarbeid i staten (2024) fra 
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) og veilederen Lovteknikk og 
lovforberedelse (2000) fra Justis- og beredskapsdepartementet punkt 3.2 Lovutredninger.  

Utredningen skal oppfylle kravene til beslutningsgrunnlag i utredningsinstruksen §§ 2-1 og 2- 2.
Det er viktig at problemene ved dagens situasjon samt alternative løsninger for å møte 
problemstillingene vurderes. Videre skal økonomiske, administrative og andre vesentlige 
konsekvenser utredes. Det legges til grunn at utvalget vurderer forslag som samlet sett ikke vil 
ha vesentlige økonomiske konsekvenser ut over dagens situasjon.  

Forslag til lov og eventuelle forskrifter skal utformes med utgangspunkt i veileder Lovteknikk 
og lovforberedelse (2000). Utvalget skal legge vekt på å skape klare regler som er enkle å 
praktisere og lette å forstå for dem de gjelder. Dette innebærer at regelverket skal være 
oversiktlig og tilgjengelig, og enkelt å forvalte.  

Utredningen skal ha en god struktur, og utformes i et klart og godt språk som hensyntar 
brukergruppen og sikrer god og effektiv forvaltning av loven. 
Utvalget kan foreslå endringer i andre lover som det er nærliggende å ta opp. 
Utvalget står fritt til å vurdere om det i enkelte tilfeller er mer hensiktsmessig å gi regler i 
forskrift i stedet for lov, og om det er behov for lovhjemler som gir forvaltningen fullmakt til 
å gi utfyllende bestemmelser. 

Utvalgets arbeid 
Forsvarsdepartementet fastsetter budsjett for utvalget. Arbeidet skal utføres innenfor de 
budsjettmessige rammene som stilles til rådighet. Om godtgjøring gjelder regulativet for 
godtgjøring mv. til leder, medlemmer og sekretærer i statlige utvalg, med mindre annet er 
avtalt. 

Eventuelle spørsmål om tolkning eller avgrensing av mandatet, avklares med 
Forsvarsdepartementet. Departementet kan supplere mandatet ved behov. Utvalget skal legge 
frem sin utredning i en norsk offentlig utredning innen utløpet av 2027.  

Lovutvalget vil få et eget sekretariat, administrativt tilknyttet Forsvarsdepartementet, Juridisk 
avdeling. Lovutvalget kan ved behov innhente faglig støtte og innspill underveis, blant annet 
fra ressurs- og kompetansemiljøer og relevante offentlige organer. Lovutvalget kan herunder 
innhente innspill til brukervennlig utforming av et eventuelt lovforslag fra Språkrådet.